toppbanner-HR

Matgleda i Hardanger

baking 8
Matproduksjon skapar kulturlandskap og noko fint å sjå på. 
Frukt bløminga i Hardanger er smykke til vårdrakta
der toppane er kvitkledde, bakkane grøne og
fjellsidene brusar av fossevatn.
Det scenariske er sjølvsagt viktig for reiselivet, men maten gjer oss spesielle på ein annan måte.  Det er som i heimen, at god mat fyller huset og skapar glede og varme.   Mat er trekkplaster og viktig for trivsel.  At me kan by på mykje godt gjer oss attraktive.
Frukt
Smak på dette: Handplukka epler frå Hardanger - verdast beste. Hardanger har eit heilt spesielt terroir for å dyrka epler og anna frukt. Det var dette Munkane såg på 12-1300 talet. Der dei dyrka eple, finn ein i dag verdast beste epler, her i Hardanger. Det same gjeld for vin. Historia fortel at Munkane til og med smaka på jorda. Om dette gjeld for Hardanger skal vera usagt, men at dei visste kva dei gjorde er det ingen tvil om.
Når du smakar på eit eple frå Hardanger, eller vin frå Burgund, så er dei er begge av verdas beste kvalitet. Kvifor det? Det er samspelet mellom jordsmonnet, dei bratte liene, det svale klimaet og dei lange soldagane om sommaren = terroiret.  I Hardanger gjer terroiret epler med mykje smak, mineralitet, sødme og syrestruktur.
Når epla er så gode kan saft og sider verta det også. Den beste sideren og safta vert seld på dei finaste restuarantar både i inn- og utlandet, og står ikkje tilbake for noko.
Å kjøra langs fjorden i juli og stoppa for å kjøpa seg ei korg med nyplukka moreller er nydeleg. Har du ikkje gjort det, bør du ta turen. Moreller er best rett frå trea, det får du berre her. Til gjengjeld er det fruktboder rundt kvar ein sving i Sørfjorden. Desse bodene vert forresten nytta heile hausten så lenge det er frukt. Og treng du juletre er det råd for det også, når den sesongen nærmar seg.
Foredling på Garden
Mange fruktbønder foredlar deler av avlinga sjølve.  Noko til saft og sider, anna til hermetisering og syltetøy. Dette er å få kjøpt fleire og fleire stader, men gardsmatbutikkane har gjort det lenge. Ein av dei eldste i landet finn du Granvin, der dei sel både eigen og andre sin lokalmat. Ikkje berre frukt og bær vert vidareforedla, men også lam og Storfe.  Du får kjøpt både fenalår og pinnakjøt frå Hardanger, men du må ofte vera tidleg ute, for tilgangen er ikkje like stor som etterspørselen.
Bakst
Ein våre største tradisjonar og kvalitetar er alle kakene som vert kjevla ut i dei utallige eldhusa og bakstekjedlarane rundt om i Hardanger. Dette er mest til eige bruk og ulike festar og festivalar, sjølv om det er nokon som leverer fast for salg. Her har tradisjonane og kunnskapen gått i arv i uminneleg tid. Krotakakene eller Hardingakakene er dei mest særprega. Potetkakene er juvelen, det tar lang tid å bli god på dette. Ellers så høyrer både flatbrød og mjølkekaker til når ein feirar eller berre skal kosa seg med god mat.
Hardangervidda
Hardangervidda betyr matauk og nytelse for mange.  Nærleiken frå fjord til fjell gjer at me har eit enormt spekter av lokale naturlege råvarer ein berre kan drøyma om. Her veks molter, krekling, blåbær og tyttebær.  På fjellet og i liane lever reinsdyr, hjort og elg, samt ryper.  I vatna sprellar fjellauren.  Den et me fersk, grava, røykt eller som rakfisk. Desse råvarene dannar grunnlag for menyane på turisthyttene og fleire serveringsstader .
Ost
Hardanger produserar ikkje så mykje ost idag, men prosjekt er på gang. Mest kjent er geitost frå Røldal med svært lange tradisjonar og av ypperste kvalitet. 
Matfestivalar
Matfestivalane i Hardanger er viktige for å spre kunnskap, gjera varene tilgjengeleg og bringa tradiosjonane vidare. Her bør nenmnast Hardanger Matkulturfestival i Eidfjord og Hardanger Frukt og Sider Festival i Øystese.
Saman vert me sterkare
Hardanger er også del av Bergen og regionen sitt tildelte medlemskap av UNESCO Creative City of Gastronomy. Dette er bra for nettverk rundt lokalmat, landbruk og reiseliv i Hardanger og Hordaland. Det kan vera med å auka lokalmatproduksjon, og gjera banda tettare mellom by og land.
                                                                                                  tekst og foto: Trude L. Rinaldo

LES Hardangerfjordmagasinet her

Publisert 2016-07-04 13:21